Debatt

Debatter er det mye av. Mange ulike meninger. Alle har noen meninger. Men ikke alle sier eller skriver det de har på hjertet. Men alle snakker med seg selv. Er det noen som ikke gjør det? Det tvilere jeg på. Men får vi det svar som vi vil når vi snakker md oss selv? Ja, kanskje, men det er neppe objektive svar.
Skal vi få til en skikkelig debatt så må vi være på samme planet, og helst forstå hverandre eller kunne forstå andre menneskers meninger. Ofte har vi et for inntatt standpunkt.
Hva er så en god debatt? Har du noen meninger?

Livets viktigste spørsmål

Livets viktigste spørsmål.

Hvor ofte stiller vi oss det spørsmålet? Hva er viktigst i livet? Skal vi gjøre det nå?

Og i tilfelle hvorfor skal vi det? Nå stiller vi så mange spørsmål at vi ikke kommer igjen med funderingen. Men er det viktig å tenke slik?

Ja, det er viktig å tenke på det. For alt blir til ved en tanke. Ingenting oppstår uten at det er en tanke bak. Både på godt og vondt. Derfor er det viktig å tenke. Men er ikke det slitsomt? Jeg vil helst slippe å tenke for mye for da blir det så mange problemer. Særlig om jeg ligger våken om natten.  Men allikevel, kan vi unngå å tenke. Nei. Kan tanken hjelpe oss. Ja. På hvilken måte? Jo alle trenger en stimulans, og dersom vi tenker på noe positivet noe som gjør oss glad at for vi det bedre. Men er det mulig? Man kan jeg det når det kverner rundt i hodet? Det er en øvelse som koster.

 Tenk på Bø guttene. Skiskytterne. Johannes Tingnes Bø var 1. millimeter fra pallplass og havnet på ned sure 4. plassen igjen på torsdag. Og det var ikke første gang. Det var vel 3 eller 4. gang. Hva tror du kverner rundt i hodet på Johannes? Og så ergerlig, ergelig, ergelig, ergelig. Er det er mulig. Nå igjen. Hva gjør Johannes? Det vet ikke jeg, men jeg er overbevist ha han har en eller annen teknikk for å komme ut av dette. Ellers hadde han gravd seg ned i en grav som hadde gått utover hans neste prestasjon.

Vi skal også prestere. Ikke som Johannes, men på når måte. Og når vi mislykkes så må vi også nullstille oss.

Og hvordan gjør vi det? Jo ved å tenke på det som er viktig for oss. Vi har alle noen som er mer viktig for oss enn andre. Hva med å sette opp en liste over det som er viktigst? Så kan vi rangere den lista. Det skulle forundre meg mye om du ikke har en slik liste i hodet når du tenker etter. Bruk den da løfter du øynene opp av sandkassen som vi tross alt sitter i her i Norge. Det er mitt råd i kveld.

Fred på jord

N å er snart de siste som overlevde jødeutryddelsen døde. Pr. i dag 23 jan. 2015 er det 3 stykker igjen. Den ene overlevde i en haug av døde mennesker. Han beveget seg og noen så det i krigens sluttfase. Kan du tenke deg hvordan det måtte være? Helt forferdelig. Hvordan skal et slikt menneske kunne tilgi. Er det mulig?? Jeg vet sannelig ikke. Hvordan jeg selv hadde reagert i en slik situasjon har  jeg ikke noe svar på. Hvorfor er det så mye urettferdighet fortsatt i verden? Har vi ikke lært noen ting?

Nei jeg tviler. I gamle dager da var det store land som stod i mot hverandre. Enkelt mennesker hadde ikke så mye å rutte med. Men nå? Nå er det grupper av mennesker som er farlig. Ikke store land. Ja, bortsett fra Russland da. Kan du tro, at det er mulig å være så gammelkommunist som Putin. Nå var det tilnærming i Europa. Handel og  fremgemg. Og så kommer Putin og ødelegger det hele. Men vil han klare det?  Han ødelegger mye av Urkriaina. forferdelig.

Nei jeg tror ikke menneskene har blitt noe bedre. 

Jeg så på program på TV i kveld om Mia Gundersens morfar. Født rundt 1910.

flink på skolen til å begynne med. Så bytter han skole og mister all interesse. Sendt til tvangsanstalt.

Her skulle det piskes inn oppdragelse. Det er helt trolig at vi i Norge på 1920-30-40 tallet ikke var kommet lenger. Som gammel lærer så har jeg sett både flinke og mindre flinke elever. Både lærenemme og de som ikke fant jeg til rette på skolen. Men hva gjorde vi? Jo vi tilpaset undervisningen. Noen reddet vi. Utdannelse er helt avgjørende for et godt liv. 

Det et en så stor velsignelse å ha barn og barnebarn som et oppvakte og lærer fort..

Men skaper utdannelse fred?

Nei det et det som er så trist. Vi har mange eksempler på at høyt utdannede mennesker er blitt de største terrorister. Pål Pot. Kambotsja. Helt fryktelig. Nei verden har ikke blitt bra.

Men i Norge har vi hatt det bra. Hva skyldes det. Jo, blandt annet Hans Nielsen Hauge. Han var en foregangsmann som ikke kan settes høyt nok. Men hva kostet det? Hans helse og tidlig død.

Vi skulle hatt mange Hans Nielsen Hauge.

I mørket et alle katter går

Ordtaket er ikke ukjent. Men hva betyr det? Jo det må være at det er vanskeliger å skille ting fra hverandre i mørket.
Om natten er det mørkt. Og for man ikke sove så kan man lett blande ting sammen. Ingenting blir ikke lettere om natten. Tanker og bekymringer vokser gjerne. Og så spinner  man seg igjennom natten i den forvissning at dette blir ikke bra. Kverner og kverner. Er det noen som kjenner seg igjen?
Er det råd mot sånt?  Det er ikke godt å svare på. Men ser vi på det som har blitt til i sene nattetimer så kan vi undres om hjernen også er kreativ om natten. Men da må det ikke være overskuelige bekymringer som plager. Da må det være at stillheten roen fremkaller kreativitet. Da er det ikke bekymring som sikket i høysete. Kan vi lære noe av de som er kreative om natten? De som skriver dikt, sanger og utrykker seg forstålilig.      
Å freffe et menneskehjerte er en kunst. Hva er det du trengger? Hva kan oppmultre deg?
Håpet er noen som lever i os alle. Har håpet sluknet da er det mørkt da. Bekmørkt. Det hender at det blir så mørkt at mennesker ike orker å leve. Hvordan kan det bli så mørkt? det er mye som rører seg i et menneske som ingen ser. Mennesket er en gudommelig skapning. Ingen skapning er som et menneske. Helt sunerent i universet. Noen er mer utrustet enn andre. Ofte er det slik at kunstriske mennesker, desom kan utrykke seg kunstrerisk eller mussikalsk har evner som som de mer kalde ikke skjønner. Sinnet kan svinge. Evnen til å føle og kjenne på det som er rundt seg er forskjellig.
Hvordan kan vi hjelpe hverandre når vi kommer i mørke natten ut på ville veier. Søvnen kommer ikke. Bare tanker. Ofte negative. Hvem kan vi sankke med om det? Et godt nettverk kan ikke settes høyt nok. Noen å snakke med. Men man  kan jo iikke snakke om natten. Nei, men vi kan tenke på noen vi har tillit til. Noen vi kanskje kan snakke med dagen ettter. Noen som forstår oss.
eller vi kan be. Be til en Gud du kanskje ikke trodde eksisterte. Kan det hjelpe?  kan vår tanke føre oss til noe utenfor oss selv? Hvor sterk er egentelig tanken.
Jeg tror mye kan gå besre hvis vi kommer inn i gorde tankebaner. tenker på noe som er utenfor oss selv. Noe større uendelig mye større. Noen som vi kan bli beskyttet av. Finnes det? Er et noe større enn oss selv?
Inget menneske kan klare seg helt på egen hånd. Vi er i et fellesskap og vi blir ledet på en eller annen måte.
kan vi i natttens mørke komme i kontakt med noe som gjør oss godt da vil det hjelpe.
Det er mange som har opplevd mye om natten. Og det kan slå begge veier . Enten så blir det bedre eller så hjelper det ikke.
La oss søke det som hjelper.

Hvem hadde rett?

Jeg jobbet en gang på et traktorverksted som mekanikker.. Vi reparerte og delelageret skaffet deler.
Men det var stadig konflikt mellom mekanikerne og deleekspeditørene om å få deler fort og å bestille riktige deler.
Ventetiden på deler var også tema.
En gang toppet det seg skikkelig mellom en deleekspeditør og en mekanikker. De røk skikkelig i tottene på hveraandre, og begge mente de hadde vunnet kampen. det var bare det at de så helt forskjellig på utfallet. Jeg stod midt i mellom og hade god kontakt med begge to.
Deleekspidtøren  sa: Se så snil gutt den mekanikeren er blitt. Han sier ikke et ord. Der fikk jeg satt han på plass.
Mekanikkeren sa: Jeg overser helt deleekspidtøren. Jeg enser han ikke.
Begge trodde de hadde vunet. Hadde de det?

Ut fra deres ståsted så hadde de det. Men jeg som så begge sider skjønte at ingen hadde vunnet. De bare tolket hverandres oppførsel feil.

Hvor ofte er det slik i hverdagen.  Hvordan tolker vi hverandre? Og er vår tolkning rett?

Når du ser en debatt på nrk så hender det at det er en som etter debatten skal fortelle hva de mente de som debaterte.
Er det slk at vi ikke kan tolke det folk sier selv?
Av og til er det vanskelig å kjønne hva folk egentelig mener.
La oss at Jonas Gard Støre. Hva mener han om tegningene an Muhammed. Er det nødvendig eller er det ikke nødvendlig. Skal vi unngå å tegne, eller skal vi tegne for å provosere.
Jeg tror Støre mente at det ikke sikkert det er så lurt å drive med slike tegninger som støter folk.
Men da fikk han på pukken. Jo at det er nødvindig å tegne. Og som den personen Støre er så skjønte an at dersom han skulle forklare sitt syn så ville det bare bli vrid på..
 Alt skal det lages satire av.
Jeg er for ytringsfrihet. Selvfløgelig. Men man behøver ikke provosere for en hver pris. Det er noe her i livet som det ikke behøver tukles med. Religion kan man godt være forsiktig med. Det er det ingen som taper på..
Støre  er en ettertenksom mann som forstår å lese situasjonen.. Den evnen er det ikke alle som har. De turer fram.
Ingen har vondt av å sette seg ned og tenke litt før man handler.

Livet hva er det?

Livet , ja alle vet vel hva det er, men allikevel lever vi som om livet er viktig?
Hva bruker vi livet til? Mitt liv. Hva er det. Etter hver som man blir eldre, jeg er nå 72
så ser man at det er ikke så mange år igjen kanskje. Livet har gått uten at jeg har tenkt på det.
Noen bruker livet til å tenke. Munker går i kloster. Ber og tenker. Andre bruker sitt liv i tjeneste
for å hjelpe andre. Leger uten grenser, Frelsesarmeen , og andre kristelige organisasjoner bruker
bruker mennesker som vil gi noe av sitt eget liv for andre.
Hvorfor bruker noen livet sitt på å hjelpe andre , mens mange ikke ser det som viktig.
Vi i Norge er født på soliden. Verdens beste land å bo i. Kan vi forestille oss hvordan det er å
ikke spise seg mett. Eller ikke ha hus til sine barn? Vi ser forferdelsen i TV, men hva gjør vi?
Jo vi gir vel noe penger, og det er bra. Det trengs absolutt. Fortsett med det.
Men hva er det som fyller livet med innhold? Evig verdi. Noe som ikke forgår. Noe utenom oss selv.
I alle tider så har menneskene hatt trang til å være beskyttet av noen. Kan et menneske leve uten noen form for religion ? Man kan tro det, men går det?
Er religion farlig? Ja, så absolutt. Det er vi hver dag med terror som skal forsvare en Gud.
Trenger Gud forsvar? Er ikke Gud sterk nokk til å forsvare seg selv. Kan vi som mennesker opparbeide oss posisjon som en Guds kriger? Neppe. Guds trenger ikke noen til å forsvare seg. Gud trenger medarbeider som arbeide på hans premisser. Hvodan går det til ?
I Norge hadde vi Hans Nielsen Hauge. Han fikk en åpenbaring som som han ikke kom utenom testen av livet. Og hav førte det til. Jo, Norge fikk en mann som forandrer Norge. Han talte Guds ord samtidig som han satte i gang bedrifter og skipsfart over hele Sør-Norge.  Folk kom til tro og fikk arbeid. Han tjente både Gud og mennesker. Helt opp til våre dager ser vi spor av Hauges arbeid.
Livet til Hans Nielsen Hauge var en tjeneste til Gud og mennesker.
Kan alle bli som Hauge ? Nei, det tror jeg ikke. Men vi kan se og lære. Vi kan også gjøre noen godt med vårt liv. Ser vi mulighetene ? Kanskje de ligger nærmere enn vi tror. Jeg takker alle som gjør en
innsats for andre. Glede er noe som høre livet til. De som hjelper andre gleder andre.
De skal også få noe igjen.
Så var det oss da. Hva gjør vi med vårt liv? Hva  gjør jeg med mitt liv?
Jeg har nok mye jeg kunne gjort annerledes. Mange feil. Men det får jeg ikke gjort noe med nå.
Det er resten av livet som jeg kan gjøre noe  med.
Slik er det også med deg også. Det er resten av ditt liv du kan gjøre noen med.
Jeg vil begynne å tenke. Vil du?

Livet er noe rare greier. De gamle filosofene i Hellas tenkte mye. Og det menneskelige sinn har jo ikke forandret seg mye på noen hundre år.
Men allikevel et livet må milevis fra det det var i gamle Hellas. Hva har skjedd.
Mennesker er ustoppelige på å forske, finne opp nye ting og utvikle samfunnet.
Hva gjør det med mennesket?
Det er ingen som går uberørt av det som skjer rundt oss. Men klarer vi å ta til oss det gode i utviklingen og la fristelsene til å utnytte framskritt til egen vinning? Neppe.
Noen er bedre på å utnytte smutthull enn andre. Hva skjer med de menneskene som hele tiden går på akkord med seg selv og samfundet?
Det setter sine spor. Kunnskapen på jorden skal bli stor sier Jesus.
At kunnskapen har blitt stor er det ingen tvil om. Og det er ikke noe galt i det sånn sett.
Men når kunnskapen brukes til å ødelegge natur og mennesker da blir det galt.

Men hvorfor kan ikke menneskene leve i fred og fordragelighet med hverandre ? Ville ikke
det være fint? Jo det tror jeg alle innerst inne synes. Men så er det den menneskelige syndige natur.
Den dukker opp hele tiden.
Det er bare en som kan rette på dette. Guds sønn.

Er menneskene onde eller gode? Og hvorfor er det så stor forskjell på folk?
Det er med mennnesker som med vinen. De gode blir bare bedre, og de dårlige mer og mer sure.
At vi er født forskjellig er sikkert. De med et lett sinn har det godt. Det er verre med de som har et vanskelig sinn. Men kan vi gjøre noen med det eller er det bare å si at slik er det?
Alle mennesker har noe å stri med. Jeg har mitt og du har ditt. Er du klar over dine sterke og svake sider? Nå er vi inne på noe som har med vår selvutvikling å gjøre. Klarer vi å kartlegge våre svake eller dårlige sider så kan vi gjøre noe med det også. Det kan være strevsomt, men det gir resultater.
Nå tror jeg at hverken du eller jeg er av de værste. Vi har vel ikke så mye å stri men at vi ikke takler oss selv. Da må vi i tilfelle gå dypere inn i dette.

Det som plager mer er kanskje det vi påføres utenfra. Det vi kanskje ikke rår over. Sykdom, oppsigelse i jobben, ulykker eller kriser vi kommer inn i. Da trenger vi hjelp.
Og da blir spørsmålet, hvordan får vi den hjelpen?

Det må bli neste tema

Å være menneske er ikke så lett som mange vil ha det til. Og det er stor forskjell på mennesker. Noen er lykkelige og noen er det ikke. Hvordan blir man et lykkelig menneske?
Alle vet jo at det er slik og de fleste vet vel hva det vil si å være lykkelig. Men hvorfor er det da så mange som ikke føler seg lykkelig når de vet hva som skal til?
Eller er det slik at vi setter visse krirerier for å være lykkelelig?
Ja kanksje det. Penger er et viktig poeng. Bare jeg får penger nok da blir jeg lykkelig side mange. Og så er det mange som blir rike, men øker lykken i takt med rikdommen? Nei sier vi som en trøst for oss som ikke er rike. Penger skalper ikke lykke. Det  er faktisk noe i det. Familie skaper lykke sier vi.
Og det er riktig, men hvorfor blir da så mange skilt? Jobb er viktig sier vi. Og det er også sant. Men hvorfor blir da så mange utbrendt?

Vi har sett på noen av det som vi er opptatt av og som spiller en rolle i alles liv.
Jeg må minnes et program jeg så på tv for mange år siden. Det var en soldat-dame fra Frelsesarmen og en skipsreder Kloster.

Kloster hadde mange skip god råd og all verdens lykke slik vi så det. Men hav hadde damen fra Frelsesarmeen? Ingenting av det som Kloster hadde. Ikke hadde hun mye penger, snarere tvert imot. Hun kunne ikke kjøpe det hun ville. Dårlig rå og mye arbeid. Man skulle tro damen ville misunne Kloster.
Men her var det Kloster som satte opp hva som var viktig. Vel hadde han mye penger og mange folk i arbeid og kunne nyte livet på eksotiske øyer, men var det det han var opptatt av?
Nei han var opptatt av at damen jobbet i en instutisjon som tok vare på mennesker og hjalp de som var kommet på skråplanet. Hun gjorde en innsats for de menneskene som ikke hadde noen tring.

Dette syntes jeg var en utrolig fin måte å se samfunnet på. De som var lykkelige med liten lønn, men som gjorde en prisverdig innsats, de hadde det godt med seg selv og så fruktene av sitt arbeid.

Hva kan vi lære av dette?

Det kommer jeg tilbake til.

Hvor avhengig er vi av hverandre ? Hvor avhengig er du av de rundt deg ?
Her er det stor forskjell. Men vi kunne snu prørsmålet og spørre hvor avhengig tror
du at du er? Jeg kan spørre meg selv om det  første spørsmålet.
Jeg mener selv at jeg er ganske selvstendig. Jeg tar den ris og ros jeg mener jeg fortjener.
Det er ikke vanskelig å ta i mot ros. Det er verre med ris.
Er jeg avhengig av ros? Ja kanskje mer enn jeg tror. Men jeg tar ikke all ros like seriøs.
Det er stor forskjell på hvem jeg får ros fra. Det er noen jeg setter høyere enn andre.
Er det slik med deg også?
Slik er det også med ris. Jeg tar til meg den ris jeg mener jeg fortjener.
Gjør du det samme eller lar du deg knekke?
Dette kan man jobbe med.