Helsepolitikk

Det er ikke mye som er viktigere enn vår helse. Når helsa blir dårlig så blir også livskvaliteten dårlig. Hva skal vi gjøre for å holde på en god helse? Noe kan vi gjøre, men det er ganske mye vi ikke kan styre. Derfor er det viktig at vi er forutseende og kan ta ting før det blir krise. Nå har helsedepartementet ved Bent Høie satt i gang et prosjekt som heter Mestry. Det betyr mestre og trygghet.

Her får deltagerne i prosjektet utdelt utstyr som de kan bruke hjemme, og sende resultatene av målinger til en oppfølging senter. Kopier linken inn i adressefeltet.

https://www.youtube.com/watch?v=O1wCfgQPdnA

Livet på et verksted

Fra min tid i verkstedet husker jeg noen episoder. 

Nå er dette langt tilbake i tid, og det kan hende at ting har forandret seg, men allikevel.

Forholdet mellom verksted og delelager kunne av og til være en utfordring. Og jeg husker en gang jeg undret med over hvor forskjellig to mennesker kunne se på samme situasjon.
Det var en mekanikeren som i lengre tid irritert seg over deleekspeditøren. Så en dag toppet det seg ved deledisken og begge sa sin hjertens mening om hverandre. Etter en tid så fikk jeg høre kommentarene til både mekanikeren og deleekspeditøren.
Mekanikeren:" Nå snakker jeg ikke til deleekspeditøren. Jeg overser ham helt."
Deleekspeditøren:" Se hvor snill gutt mekanikeren er blitt. Han sier ikke et ord."
Så forskjellig kan en situasjon bedømmes.

Jeg vet ikke om det er slik nå, men verkstedet ville jo gjerne har delene fort og det hendte nok at det ble bestilt for mye deler. Dette gjaldt jo store maskiner (jordbruk og anlegg) og de skulle ikke stå for lenge om gangen.  

Det er viktig at det snakkes sammen om det oppstår meningsforskjeller. Der det er mennesker er det alltid forskjellige meninger. Men å snakke sammen det er viktig, og det er en leders ansvar å få til. Alle jobber i den samme bedrift og er avhengig av hverandre.

Men det er litt rart med en mekanikers stilling i folks bevissthet. Jeg husker at det kunne komme kunder, som skulle kjøpe maskiner, ut på verkstedet og spurte om hvordan denne maskinen de tenkte å kjøpe egentlig var. Mekanikeren ble oppfattet som en mer troverdig person enn selgeren. Jeg vet ikke om det er slik i dag, men det er noe med salg og verksted som folk har tanker om.

En verksmester har en sentral stilling. Når en kunde ringer eller kommer så er mottakelsen veldig viktig. Det er ikke alltid lett for en verksmester å være like hyggelig, (han kan jo ha dårlige dager han også) men hans opptreden og tekniske kunnskaper er gull verd for et firma. 

Likeledes er flinke mekanikere verdifulle. Ofte er de som er mest teknisk orienterte. De holder på hver dag og det er ikke noe nederlag for en verksmester å si til kunden at dette må jeg snakke med en mekaniker om.

Jeg jobbet på et bilverksted i Halden en gang, og jeg fikk i oppdrag å lese av en kilometerteller på en lastebil. (Det var den gangen veiavgiften ikke var lagt inn i dieselprisen.) Jeg leste av og leverte tallet til verksmesteren. Da får jeg beskjed om at det tallet er feil. Ja vel, sier jeg, men det var det tallet som stod. Nei, og verksmesteren går selv ut å leser av. Nå viste det seg at jeg hadde lest av riktig. Men verksmesteren beklaget ingen ting og bare sa at det var bedre å lese av to ganger for å være sikker. Det var flere slike tilfeller. Fikk jeg noe tiltro til denne mannen? Nei. Jeg ble heller ikke så lenge i det firma. Det går an å være streng og det går an å sette krav, men det går ikke å an å være så ovenfra og ned at man ikke kan beklage sine feil.
Det hører med til historien at denne verksmesteren søket på en verksmesterstilling i et firma som jeg senere jobbet i. Han fikk ikke jobben.

En verksmester er presset på flere fronter. Etter min mening mellom overordnede, underordnede og økonomien. Det er ikke alltid at man oppnår full forståelse for sin situasjon i den daglige ledelse. Ofte kan det være slik at man tenker: De forstår ikke hvor mye jeg ha å gjøre. Jeg husker at jeg var på et arbeidslederkurs en gang. Dette var på 80 tallet. Det var folk fra flere bedrifter. Men kursholderen hadde inngående kjennskap til en arbeiderleders problemer, og han fortalte oss hvordan vi hadde det på jobben. Det var utrolig å sitte å høre på en som fortalte deg hvordan du hadde det. Bare det å bli møtt med forståelse var en stor styrke. Dette var første fase i kurset. Siden ble det fokusert på våre sterke og svake sider. Vi skulle analysere oss selv. Og det er viktig å få en tilbakemelding på sine svake og sterke sider.
Her har avdelingsledelsen et avsvar. Gi tilbakemelding på sine medarbeiders sterke og svake sider. Med andre ord ris og ros. Det er en kunst å gi både ris og ros. Ofte er det slik at irritasjons elementer ligger det helt til at det flyter over. I stedet for å ta det på et tidlig tidspunkt så venter man med "oppgjøret". det blir det skjeden noe godt ut av.

Skal gi ros, og det skal man, så skal det være ærlig ment. Jeg tok fram på mitt omenfornevnte arbeiderslederkurs, at jeg engang roste en mekaniker for en jobb han hadde gjort. Men, sa jeg, at da han skulle gjøre en tilsvarende jobb gikk det ikke så bra. det tok mye lenger til enn den første. Da fikk jeg svar på tiltale. Du roste i hensikt å øke tempoet fikk jeg til svar. Det blir gjennomskuet. Og jeg tror det var sant. Jeg gjorde faktisk det. Nesten uten at jeg tenkte på det. Skal man gi ros så skal den være ekte og den skal gjelde den konkrete jobben fikk jeg vite. Ingen andre motiver må ligge til grunn for ros. Når man sitter på et kurs og man skjønner at det som sies er riktig, da lærer man noe.

Kundebehandling

Kundebehandling er et ord som er kjent. Kunden har alltid rett osv. Hva skal til for at en kunde skal trives i et firma?   

Det er avhengig av to ting: Menneskene i firma og produktet.
Hva er det som veier mest? Det er klart at produktet må holde et visst minstemål. Men menneskene har en utrolig stor påvirkning, og kan faktisk oppveie svakheter ved produktet. Dersom produktet er bra, men menneskene "dårlige" så er det verre. Da går kunden til neste firma som selger samme produktet.

Hva skal man si til kunder som kommer å klager på en kollega, og man er faktisk ening i kritikken? Man skal være lojal ovenfor både sine over- og underordnede. Men det betyr ikke at man ikke tar opp problemet innad. Det er utrolig hvor langt man kan komme i samtale ned mennesker i en ærlig og oppriktig problemstilling. De fleste tar hinte. Men det er unntak. Og da er det virkelig en utfordring. Jeg husker en delesjef et sted som hadde en lei oppførsel ovenfor kunder som kom litt forsiktig. Det hendte at kunden hadde kjøpt for mye deler og spurte om å få levert tilbake noe. Det som kunden møtte var et stivt blikk med beskjed om å få se kvitteringen. Dersom kunden ikke øyeblikkelig kunne vise den så ble det baluba. Nå var det ikke andre firmaer som solgte dette produktet, så det var skjeden noe problem med hvor delen kom fra. Men det hjelp ikke. Her skulle alt gå etter fast mønster. 

Kundene reagerte på dette. De følte seg mistrodd.  Hva skulle jeg si til kunden. Jeg var egentlig enig. Det jeg gjorde var å ta dette opp med delesjefen. Nå var vi sidestilt. Han delesjef jeg verksmester. Men da skulle du hørt gubben. Dette hadde jeg ikke noe med. Og dessuten kunne han ikke forandre seg. Jeg fikk holde meg der jeg hørte hjemme. Det hører med til historien at delesjefen var en meget flink mann å ha på delelageret. Rask og effektiv. Det var bare det at han ikke forstod å behandle kunder. Etter hvert kom han lenger vekk fra kundene, og mer inne på selve lageret.

Kundebehandling gå ikke ut på å gi kunden rett i alle ting. Men det er viktig å forstå kundens behov både når han er sint og kommer med sine mer eller mindre uoverveide uttalelser, og når han er i villrede og trenger råd. Det er viktig for en ansatt å prøve å tolke kundens reaksjoner. Hvordan reagerer kunden på det jeg sier nå. Den ansatte må ikke la seg provosere. Det kan av og til være vanskelig, med det er veldig viktig å være avslappet. Man får heller la sinne komme til utrykk på pauserommet. Den kunden var ikke god. 

Men neste gang man treffer kunden er det viktig å glemme "krangelen". Da avvæpner man kunden. De fleste skjønner når de trår over streken. Dette gjelder også kunder.

Krise

Hvordan takler vi kriser?

Hvor mange er det ikke som har opplevd kriser. For noen så er nesten ingenting som skal til for at det blir krise. For andre skal det mye mer til. Men det er noen kriser som virkelig er krise. Jeg tenker på å miste jobben, miste de man er mest glad i og at man bli utsatt for mobbing eller trakassering. Hvordan behandler vi så de kriser som rammer oss. Dersom det er noen som har krenket oss så stikker det dypt. Og vi trenger noen å snakke med. Noen vi har tillit til. Men hva med de som vi mener har voldt oss urett. Hvordan handterer vi de? Det er ikke lett å drive forsoningsarbeid. Det fungerer sjelden slik ta man kan ta hverandre i hånden og så er alt oppgjort. Det kan kanskje virke en stund, men etter hvert så kommer tvilen snikende, og det trenges en ny runde med forsoning. Det blir nesten som å drive fredsarbeid. Og det koster både for de som er involvert og de som driver fredsmegling. Tålmodighet og kjennskap til de menneskelige mekanismer er viktig. Alle mennesker er forskjellig, selv om det er visse fellestrekk. Men hat kan ligge lenge. Tenk på Jugoslavia. Hva skjedde etter krigen på 90 tallet. Fordi min bestefar var uvenner med din bestefar, så må du og jeg også være uvenner. Hatet dukket opp etter flere generasjoner.

Hvordan er det i vårt liv. Har vi noen vi ikke kan tilgi? Noen som har såret oss så voldsomt så vi ikke kan tilgi? Det er tungt å bære noe som plager. Det sliter både psykisk og fysisk. Eneste vei ut er å få snakke med noen som forstår og har tid til å lytte. Har du noen?