Å være menneske er ikke så lett som mange vil ha det til. Og det er stor forskjell på mennesker. Noen er lykkelige og noen er det ikke. Hvordan blir man et lykkelig menneske?
Alle vet jo at det er slik og de fleste vet vel hva det vil si å være lykkelig. Men hvorfor er det da så mange som ikke føler seg lykkelig når de vet hva som skal til?
Eller er det slik at vi setter visse krirerier for å være lykkelelig?
Ja kanksje det. Penger er et viktig poeng. Bare jeg får penger nok da blir jeg lykkelig side mange. Og så er det mange som blir rike, men øker lykken i takt med rikdommen? Nei sier vi som en trøst for oss som ikke er rike. Penger skalper ikke lykke. Det  er faktisk noe i det. Familie skaper lykke sier vi.
Og det er riktig, men hvorfor blir da så mange skilt? Jobb er viktig sier vi. Og det er også sant. Men hvorfor blir da så mange utbrendt?

Vi har sett på noen av det som vi er opptatt av og som spiller en rolle i alles liv.
Jeg må minnes et program jeg så på tv for mange år siden. Det var en soldat-dame fra Frelsesarmen og en skipsreder Kloster.

Kloster hadde mange skip god råd og all verdens lykke slik vi så det. Men hav hadde damen fra Frelsesarmeen? Ingenting av det som Kloster hadde. Ikke hadde hun mye penger, snarere tvert imot. Hun kunne ikke kjøpe det hun ville. Dårlig rå og mye arbeid. Man skulle tro damen ville misunne Kloster.
Men her var det Kloster som satte opp hva som var viktig. Vel hadde han mye penger og mange folk i arbeid og kunne nyte livet på eksotiske øyer, men var det det han var opptatt av?
Nei han var opptatt av at damen jobbet i en instutisjon som tok vare på mennesker og hjalp de som var kommet på skråplanet. Hun gjorde en innsats for de menneskene som ikke hadde noen tring.

Dette syntes jeg var en utrolig fin måte å se samfunnet på. De som var lykkelige med liten lønn, men som gjorde en prisverdig innsats, de hadde det godt med seg selv og så fruktene av sitt arbeid.

Hva kan vi lære av dette?

Det kommer jeg tilbake til.