Livet er noe rare greier. De gamle filosofene i Hellas tenkte mye. Og det menneskelige sinn har jo ikke forandret seg mye på noen hundre år.
Men allikevel et livet må milevis fra det det var i gamle Hellas. Hva har skjedd.
Mennesker er ustoppelige på å forske, finne opp nye ting og utvikle samfunnet.
Hva gjør det med mennesket?
Det er ingen som går uberørt av det som skjer rundt oss. Men klarer vi å ta til oss det gode i utviklingen og la fristelsene til å utnytte framskritt til egen vinning? Neppe.
Noen er bedre på å utnytte smutthull enn andre. Hva skjer med de menneskene som hele tiden går på akkord med seg selv og samfundet?
Det setter sine spor. Kunnskapen på jorden skal bli stor sier Jesus.
At kunnskapen har blitt stor er det ingen tvil om. Og det er ikke noe galt i det sånn sett.
Men når kunnskapen brukes til å ødelegge natur og mennesker da blir det galt.

Men hvorfor kan ikke menneskene leve i fred og fordragelighet med hverandre ? Ville ikke
det være fint? Jo det tror jeg alle innerst inne synes. Men så er det den menneskelige syndige natur.
Den dukker opp hele tiden.
Det er bare en som kan rette på dette. Guds sønn.