Året 2022 er i gang. Hva vil det bringe? I fjor trodde vi at pandemien skulle ta slutt, men den gang nei. Det fortsatte. og i år er det like ille som i fjor. Men det er vel lysning i sikte? Bare folk er tålmodige. De som sliter  økonomisk er det værst for. Og de som har en usikker jobb situasjon. Det er ille. 

Vi som drar på årene har jo en del erfaring fra historien. Og historien har en tendens til å gjenta seg. Hvordan kan man lære av historien? 

Mennesker liker kanskje å ha makt. Men det er forskjell. Hvorfor er det forskjell på mennesker når det gjelder makt? Er noen mer maktsyke enn andre? Ja, det er det ingen tvil om. Se på verdenshistorien. Hvilke mennesker har det best? Jeg tror de som ser det positive rundt seg og som har et menneskesyn som bunner i at alle skal egentlig ha det godt. De er mest tilfreds.

Pandemien gir seg ikke, men er på hell. Den må vel gå mot slutten. Men hvorfor er det så mye opptøyer rundt om i verden på grunn av vaksine? Kan ikke folk se rundt seg å se at den virker? Nei, de som ikke vil la seg vaksinere ser ikke det. Er ikke det egoistisk?

 Tanker i det nye året

2020 er historie. 

2021 er nettopp begynt. Hva vil det bringe? Det vet ingen. Men at tiden går og vi følger med er sikkert.

Hva forventer vi oss av det nye året? At det må gå oss vell er vel det vi fleste tenker på. Jeg og min familie må ha det bra. Det er ikke noen galt i det. Men tenker vi også på andre? Vi mennesker er et fellesskap og avhenge av hverandre. 

Men helse er også et viktig spørsmål. Uten god helse er vi dårlig ruster. Hva tenker du om din helse? Hva gjør du for å holde deg i form? Trener? Springer? Går tur? Det er bra. Men hva hvis ikke dette hjelper? Det noen galt som du ikke har kontroll på?

Da er det verre. Noen søker alternativ behandling. Ja noen er sogar villi til å betale mange tusen. Så viktig er vår helse.

Kan vi gardere oss på noen måte? I den senere tid har velferdsteknologi kommet på banen. Vi kan få hjelpemidler hjemme som hjelper oss med å holde kontroll på helsa.

Dignio er er selskap i Fredrikstad som har hatt fremgang med sin teknologi. Jeg har et boldtykksapparat hjemme som jeg måler blodtrykk og puls hver dag. Det gir meg en pekepinn på hvordan det står til. det gjør at jeg føler en trygghet på min helse. Jeg kan være i forkant av utviklingen.

Dette har jeg tro på. Vårt helsevesen klarer ikke å betjene alle eldre i framtiden tror jeg. Vi må bruke teknologien for alt det den er verd.

Først meg selv, og så meg selv.....

Først meg selv, og så meg selv, og så min neste om det tjener til mitt beste.

Har du hørt dette før? Kan det stemme?

Vi har nok en tendens til å kretse rundt oss selv. Vi er oss selv nærmest. Slik har det vært og slik vill det nok være. Men det er forskjell på folk. Noen er mer utadvendte enn andre. Hvem liker du best å være sammen med?  Jeg tror jeg vet svaret. Vi vet hvem vi liker best, men tenker vi på hvorfor?
Jeg studerte pedagogikk i Oslo for mange år tilbake. Og da kjørte jeg med toget hjem i helgene. Og jeg tenkte at nå skal jeg prøve pedagogikken på mine medpassasjerer. Og inngangen til samtalen var som oftest.» reiser du mye med toget» Og så var samtalen i gang.
Og jeg fikk rede på så mye om vedkommende at det var helt utrolig. Jeg stilte oppfølgingsspørsmål og vedkommende snakket gladelig om seg og sitt.
Og når vi sliktes så viste jeg mye om de jeg hadde snakket med, uten at de viste noen om meg. Jeg måtte undre meg litt over hvor lett det var å få folk til å snakke.
Mange år senere, da jeg tilfeldigvis skulle med tog til Oslo, så prøvde jeg det samme på min nærmeste medpassasjere som var en utenlands student. Fra Uganda tror jeg. Men da oppdaget jeg noen uvant. For vedkommende stilte motspørsmål. Det hadde jeg ikke opplevd med norske passasjerer. Det fikk meg til å tenke at kanskje utenlandske mennesker tenker annerledes.  De er mer opptatt av fellesskapet med andre. Nå er det nok forskjell på hvilket land de kommer fra tror jeg.

 Men tilbake til oss nordmenn. Er vi noen store egoister?  Ja, vi må vel svare ja på det. Men kan vi gjøre noe med det? Hva tror du?

 

Kundebehandling er et ord som er kjent. Kunden har alltid rett osv. Hva skal til for at en kunde skal trives i et firma?   

Det er avhengig av to ting: Menneskene i firma og produktet.
Hva er det som veier mest? Det er klart at produktet må holde et visst minstemål. Men menneskene har en utrolig stor påvirkning, og kan faktisk oppveie svakheter ved produktet. Dersom produktet er bra, men menneskene "dårlige" så er det verre. Da går kunden til neste firma som selger samme produktet.

Hva skal man si til kunder som kommer å klager på en kollega, og man er faktisk ening i kritikken? Man skal være lojal ovenfor både sine over- og underordnede. Men det betyr ikke at man ikke tar opp problemet innad. Det er utrolig hvor langt man kan komme i samtale ned mennesker i en ærlig og oppriktig problemstilling. De fleste tar hinte. Men det er unntak. Og da er det virkelig en utfordring. Jeg husker en delesjef et sted som hadde en lei oppførsel ovenfor kunder som kom litt forsiktig. Det hendte at kunden hadde kjøpt for mye deler og spurte om å få levert tilbake noe. Det som kunden møtte var et stivt blikk med beskjed om å få se kvitteringen. Dersom kunden ikke øyeblikkelig kunne vise den så ble det baluba. Nå var det ikke andre firmaer som solgte dette produktet, så det var skjeden noe problem med hvor delen kom fra. Men det hjelp ikke. Her skulle alt gå etter fast mønster. 

Kundene reagerte på dette. De følte seg mistrodd.  Hva skulle jeg si til kunden. Jeg var egentlig enig. Det jeg gjorde var å ta dette opp med delesjefen. Nå var vi sidestilt. Han delesjef jeg verksmester. Men da skulle du hørt gubben. Dette hadde jeg ikke noe med. Og dessuten kunne han ikke forandre seg. Jeg fikk holde meg der jeg hørte hjemme. Det hører med til historien at delesjefen var en meget flink mann å ha på delelageret. Rask og effektiv. Det var bare det at han ikke forstod å behandle kunder. Etter hvert kom han lenger vekk fra kundene, og mer inne på selve lageret.

Kundebehandling gå ikke ut på å gi kunden rett i alle ting. Men det er viktig å forstå kundens behov både når han er sint og kommer med sine mer eller mindre uoverveide uttalelser, og når han er i villrede og trenger råd. Det er viktig for en ansatt å prøve å tolke kundens reaksjoner. Hvordan reagerer kunden på det jeg sier nå. Den ansatte må ikke la seg provosere. Det kan av og til være vanskelig, med det er veldig viktig å være avslappet. 

Man får heller la sinne komme til utrykk på pauserommet. Den kunden var ikke god. 
Men neste gang man treffer kunden er det viktig å glemme "krangelen". Da avvæpner man kunden. De fleste skjønner når de trår over streken. Dette gjelder også kunder.

Mennesker er noen underlige skapninger.

Er det tilfelle? Er mennesker underlige? Vi kan være enige om at mennesker er noen helt spesielle vesener. Men da at vi er en del av denne underlige skapningen så blir det liksom enda mer mystisk. Hva synes du om menneskene?

Vi deler gjerne inn mennesker i flere kategorier. Grovt sett så er det de vi liker, de vi ikke liker og så er det de som vi ikke helt vet om vi liker eller ikke. Der sies at like barn leker best. Kanskje er det tilfelle, men det kan også være ulikhetene som til trekker seg hverandre.

Men det vi kan enes om er at det fleste burde vært som deg eller meg. Da hadde det blitt orden på sysakene. Det jeg mener er ofte best. Og vi har en tendens til å sette oss selv høyt. Kanskje vil vi ikke innrømme det, men hvis andre begynner å se ned på oss, da våkner vi. Jeg er da ikke så dårlig? Bare se på deg selv tenker, eller sier kanskje.

Vi kan si at vi ikke er så gode på alt selv, men det blir noen annet å høre fra andre.
Hva er det som gjør oss så spesielle? Vi har en hjerne som er helt enestående. I forhold til alt annet levende vesen så er vår hjerne unik. Men hav bruker vi så hjerne til? Noen bruker den til gode ting og tenker ut bra løsninger og forbedringer. Men så er det de som bare finner på alt som er galt. Stjele myrde og ødelegge.  Hvordan kan det ha seg at hjernen virker så forskjellig på mennesker?

Det pekes på arv og miljø. Og det er viktig. Se på dyrene. Hvordan vi har avlet fra forskjellig hunderaser for eksempel.  De har helt forskjellig utseende. Vi kan altså manuellere skapningen. Både på godt og ondt.

Men vi mennesker er heldigvis ikke blitt manipulert enda.  Men forskningen er på vei og det er helt utrolig var som formtidsutsiktene er. Men vil vi bli manipulert?

Neppe. Vi vil ha styringen over vårt liv og ut vikling. Vi vil bestemme. Men har vi muligheten til å bestemme? Er det andre som bestemmer over oss? Ja, til en viss grad er vi styret. Tenk på land som har helt andre regler enn oss i Norge. Rammene er satt. Vi kan ofte synes vi har det dårlig her i landet, men løfter vi øynene så ser vi noen annet.

Men tilbake til utgangspunktet, hvorfor er menneskene så unike? Her vil nok noen hevde at det har med skapelsen å gjøre. Hvor kommer vi fra og hvor går vi hen?

Livet er jo egentlig ikke så langt. Hvordan få et godt liv? Kom med forslag…

Helsepolitikk

Det er ikke mye som er viktigere enn vår helse. Når helsa blir dårlig så blir også livskvaliteten dårlig. Hva skal vi gjøre for å holde på en god helse? Noe kan vi gjøre, men det er ganske mye vi ikke kan styre. Derfor er det viktig at vi er forutseende og kan ta ting før det blir krise. Nå har helsedepartementet ved Bent Høie satt i gang et prosjekt som heter Mestry. Det betyr mestre og trygghet.

Her får deltagerne i prosjektet utdelt utstyr som de kan bruke hjemme, og sende resultatene av målinger til en oppfølging senter. Kopier linken inn i adressefeltet.

https://www.youtube.com/watch?v=O1wCfgQPdnA

Livet på et verksted

Fra min tid i verkstedet husker jeg noen episoder. 

Nå er dette langt tilbake i tid, og det kan hende at ting har forandret seg, men allikevel.

Forholdet mellom verksted og delelager kunne av og til være en utfordring. Og jeg husker en gang jeg undret med over hvor forskjellig to mennesker kunne se på samme situasjon.
Det var en mekanikeren som i lengre tid irritert seg over deleekspeditøren. Så en dag toppet det seg ved deledisken og begge sa sin hjertens mening om hverandre. Etter en tid så fikk jeg høre kommentarene til både mekanikeren og deleekspeditøren.
Mekanikeren:" Nå snakker jeg ikke til deleekspeditøren. Jeg overser ham helt."
Deleekspeditøren:" Se hvor snill gutt mekanikeren er blitt. Han sier ikke et ord."
Så forskjellig kan en situasjon bedømmes.

Jeg vet ikke om det er slik nå, men verkstedet ville jo gjerne har delene fort og det hendte nok at det ble bestilt for mye deler. Dette gjaldt jo store maskiner (jordbruk og anlegg) og de skulle ikke stå for lenge om gangen.  

Det er viktig at det snakkes sammen om det oppstår meningsforskjeller. Der det er mennesker er det alltid forskjellige meninger. Men å snakke sammen det er viktig, og det er en leders ansvar å få til. Alle jobber i den samme bedrift og er avhengig av hverandre.

Men det er litt rart med en mekanikers stilling i folks bevissthet. Jeg husker at det kunne komme kunder, som skulle kjøpe maskiner, ut på verkstedet og spurte om hvordan denne maskinen de tenkte å kjøpe egentlig var. Mekanikeren ble oppfattet som en mer troverdig person enn selgeren. Jeg vet ikke om det er slik i dag, men det er noe med salg og verksted som folk har tanker om.

En verksmester har en sentral stilling. Når en kunde ringer eller kommer så er mottakelsen veldig viktig. Det er ikke alltid lett for en verksmester å være like hyggelig, (han kan jo ha dårlige dager han også) men hans opptreden og tekniske kunnskaper er gull verd for et firma. 

Likeledes er flinke mekanikere verdifulle. Ofte er de som er mest teknisk orienterte. De holder på hver dag og det er ikke noe nederlag for en verksmester å si til kunden at dette må jeg snakke med en mekaniker om.

Jeg jobbet på et bilverksted i Halden en gang, og jeg fikk i oppdrag å lese av en kilometerteller på en lastebil. (Det var den gangen veiavgiften ikke var lagt inn i dieselprisen.) Jeg leste av og leverte tallet til verksmesteren. Da får jeg beskjed om at det tallet er feil. Ja vel, sier jeg, men det var det tallet som stod. Nei, og verksmesteren går selv ut å leser av. Nå viste det seg at jeg hadde lest av riktig. Men verksmesteren beklaget ingen ting og bare sa at det var bedre å lese av to ganger for å være sikker. Det var flere slike tilfeller. Fikk jeg noe tiltro til denne mannen? Nei. Jeg ble heller ikke så lenge i det firma. Det går an å være streng og det går an å sette krav, men det går ikke å an å være så ovenfra og ned at man ikke kan beklage sine feil.
Det hører med til historien at denne verksmesteren søket på en verksmesterstilling i et firma som jeg senere jobbet i. Han fikk ikke jobben.

En verksmester er presset på flere fronter. Etter min mening mellom overordnede, underordnede og økonomien. Det er ikke alltid at man oppnår full forståelse for sin situasjon i den daglige ledelse. Ofte kan det være slik at man tenker: De forstår ikke hvor mye jeg ha å gjøre. Jeg husker at jeg var på et arbeidslederkurs en gang. Dette var på 80 tallet. Det var folk fra flere bedrifter. Men kursholderen hadde inngående kjennskap til en arbeiderleders problemer, og han fortalte oss hvordan vi hadde det på jobben. Det var utrolig å sitte å høre på en som fortalte deg hvordan du hadde det. Bare det å bli møtt med forståelse var en stor styrke. Dette var første fase i kurset. Siden ble det fokusert på våre sterke og svake sider. Vi skulle analysere oss selv. Og det er viktig å få en tilbakemelding på sine svake og sterke sider.
Her har avdelingsledelsen et avsvar. Gi tilbakemelding på sine medarbeiders sterke og svake sider. Med andre ord ris og ros. Det er en kunst å gi både ris og ros. Ofte er det slik at irritasjons elementer ligger det helt til at det flyter over. I stedet for å ta det på et tidlig tidspunkt så venter man med "oppgjøret". det blir det skjeden noe godt ut av.

Skal gi ros, og det skal man, så skal det være ærlig ment. Jeg tok fram på mitt omenfornevnte arbeiderslederkurs, at jeg engang roste en mekaniker for en jobb han hadde gjort. Men, sa jeg, at da han skulle gjøre en tilsvarende jobb gikk det ikke så bra. det tok mye lenger til enn den første. Da fikk jeg svar på tiltale. Du roste i hensikt å øke tempoet fikk jeg til svar. Det blir gjennomskuet. Og jeg tror det var sant. Jeg gjorde faktisk det. Nesten uten at jeg tenkte på det. Skal man gi ros så skal den være ekte og den skal gjelde den konkrete jobben fikk jeg vite. Ingen andre motiver må ligge til grunn for ros. Når man sitter på et kurs og man skjønner at det som sies er riktig, da lærer man noe.

Kundebehandling

Kundebehandling er et ord som er kjent. Kunden har alltid rett osv. Hva skal til for at en kunde skal trives i et firma?   

Det er avhengig av to ting: Menneskene i firma og produktet.
Hva er det som veier mest? Det er klart at produktet må holde et visst minstemål. Men menneskene har en utrolig stor påvirkning, og kan faktisk oppveie svakheter ved produktet. Dersom produktet er bra, men menneskene "dårlige" så er det verre. Da går kunden til neste firma som selger samme produktet.

Hva skal man si til kunder som kommer å klager på en kollega, og man er faktisk ening i kritikken? Man skal være lojal ovenfor både sine over- og underordnede. Men det betyr ikke at man ikke tar opp problemet innad. Det er utrolig hvor langt man kan komme i samtale ned mennesker i en ærlig og oppriktig problemstilling. De fleste tar hinte. Men det er unntak. Og da er det virkelig en utfordring. Jeg husker en delesjef et sted som hadde en lei oppførsel ovenfor kunder som kom litt forsiktig. Det hendte at kunden hadde kjøpt for mye deler og spurte om å få levert tilbake noe. Det som kunden møtte var et stivt blikk med beskjed om å få se kvitteringen. Dersom kunden ikke øyeblikkelig kunne vise den så ble det baluba. Nå var det ikke andre firmaer som solgte dette produktet, så det var skjeden noe problem med hvor delen kom fra. Men det hjelp ikke. Her skulle alt gå etter fast mønster. 

Kundene reagerte på dette. De følte seg mistrodd.  Hva skulle jeg si til kunden. Jeg var egentlig enig. Det jeg gjorde var å ta dette opp med delesjefen. Nå var vi sidestilt. Han delesjef jeg verksmester. Men da skulle du hørt gubben. Dette hadde jeg ikke noe med. Og dessuten kunne han ikke forandre seg. Jeg fikk holde meg der jeg hørte hjemme. Det hører med til historien at delesjefen var en meget flink mann å ha på delelageret. Rask og effektiv. Det var bare det at han ikke forstod å behandle kunder. Etter hvert kom han lenger vekk fra kundene, og mer inne på selve lageret.

Kundebehandling gå ikke ut på å gi kunden rett i alle ting. Men det er viktig å forstå kundens behov både når han er sint og kommer med sine mer eller mindre uoverveide uttalelser, og når han er i villrede og trenger råd. Det er viktig for en ansatt å prøve å tolke kundens reaksjoner. Hvordan reagerer kunden på det jeg sier nå. Den ansatte må ikke la seg provosere. Det kan av og til være vanskelig, med det er veldig viktig å være avslappet. Man får heller la sinne komme til utrykk på pauserommet. Den kunden var ikke god. 

Men neste gang man treffer kunden er det viktig å glemme "krangelen". Da avvæpner man kunden. De fleste skjønner når de trår over streken. Dette gjelder også kunder.

Krise

Hvordan takler vi kriser?

Hvor mange er det ikke som har opplevd kriser. For noen så er nesten ingenting som skal til for at det blir krise. For andre skal det mye mer til. Men det er noen kriser som virkelig er krise. Jeg tenker på å miste jobben, miste de man er mest glad i og at man bli utsatt for mobbing eller trakassering. Hvordan behandler vi så de kriser som rammer oss. Dersom det er noen som har krenket oss så stikker det dypt. Og vi trenger noen å snakke med. Noen vi har tillit til. Men hva med de som vi mener har voldt oss urett. Hvordan handterer vi de? Det er ikke lett å drive forsoningsarbeid. Det fungerer sjelden slik ta man kan ta hverandre i hånden og så er alt oppgjort. Det kan kanskje virke en stund, men etter hvert så kommer tvilen snikende, og det trenges en ny runde med forsoning. Det blir nesten som å drive fredsarbeid. Og det koster både for de som er involvert og de som driver fredsmegling. Tålmodighet og kjennskap til de menneskelige mekanismer er viktig. Alle mennesker er forskjellig, selv om det er visse fellestrekk. Men hat kan ligge lenge. Tenk på Jugoslavia. Hva skjedde etter krigen på 90 tallet. Fordi min bestefar var uvenner med din bestefar, så må du og jeg også være uvenner. Hatet dukket opp etter flere generasjoner.

Hvordan er det i vårt liv. Har vi noen vi ikke kan tilgi? Noen som har såret oss så voldsomt så vi ikke kan tilgi? Det er tungt å bære noe som plager. Det sliter både psykisk og fysisk. Eneste vei ut er å få snakke med noen som forstår og har tid til å lytte. Har du noen?