Medmesseske

Hva vil det si å være et godt menneske?

Liker vi gode mennesker? Ja, det skulle forundre meg mye om vi ikke gjør det. Men er vi gode? Er det å være et godt menneske medfødt eller kan det læres? Vi er alle mer eller mindre egosentriske. Vi tenker på oss selv først. Men så er det noen som er annerledes. Og det merkes. Vi kan fornemme noen som vi ikke kan sette ord på, men som er der. Hva er det?

Det er forskjell på sinnstilstander vi er i. Noen ganger er vi mer sårbare enn andre ganger. Og det er noe vi er i de sårbare tilstander vi trener mest støtte. Og da merker vi hvilke mennesker som virkelig bryr seg. Og hvordan er det menneske som bryr seg? Det er først og fremst tilstede. Du merker at det lytter. Det er ikke først og fremst å si så mye, i alle fall ikke i begynnelsen av samtalen. Vi trenger å «tømme» oss.  En venn er en som spør mer enn en gang om hvordan det står til. Kan en samtale gjøre livet beder? Uten tvil. Det har alle opplevd. Men det er ikke som mange som virkelig lytter. Og hvorfor er det slik? Jo, jeg tror vi egentlig det kan koste litt å sette seg inn i andres situasjon. Du må gi noe av det selv for å involvere deg. Er vi villige til det?

Men kan det gi noen å være medmenneskes? Ja, utvilsomt vi får et innblikk i andres liv. Og det er ikke vanskelig å få folk til å fortelle om seg selv. Men av og til så trenger også vi og fortelle om oss selv. Så er det da balansen mellom oss og de andre som er viktig. At det alle kan få sagt litt.

Leder opplæring

Leder opplæring.

I en reportasje i dagsrevyen var det et innslag om ledertrening. Det ble vist en gruppe som var på fjelltur og skulle kjenne på gnagsår og utfordringer med været. Dette ble kommentert av andre som driver med leder opp læring. Og de stilte spørsmål med en slik opplæring.

Lederopplæring kan være så mangt. Men jeg har ikke tro på fjellturer. Da er rollespill og utfordring på egne og andres vurderinger noen helt annet. Jeg var på et slik kurs tidlig på 1980 tallet. Her ble jeg testet på min egen oppfatning, og hva deltagerne synes om meg. Det var virkelig utviklende.

Å lede var på 1980 tallet en profesjon som kunne brukes i alle yrker. Bare du komme lede så behøv de du ikke ha greie på den bedrift du ledet. På store bedrifter kan kanskje dette være riktig, men teorien ble brukt også lange nede i systemet.

Da jeg sluttet som verksmester i Felleskjøpet på slutten av 80 tallet og det skulle ansettes en ny verksmester så ble det ansatt en sveiser. Det skulle være en god leder. Men noen kunnskap om landbruksmaskiner hadde han ikke. Det gikk som det måtte gå. Han sluttet.

Det er rart med trender. Da er det liksom bare trenden som styrer. Hvor er bondevettet?
Jeg tror det er mange som arrangere lederkurs for å ha et levebrød. Men et virkelig godt lederkurs, det skal men lete lenge etter.

Det gode liv

Det gode liv?
Hvem vil ikke ha det gode liv. Men kan alle få det? Vi som lever i Norge har jo alle muligheter for det. Men allikevel så opplever vi at det er ikke alle som syne de har det gode liv. Hva kan det skyldes? Er det deres egen skyld eller andres? Ja, der er vel ikke noe entydig svar på det. Det sies at vi er et produkt av arv og miljø. Og det er vel sant. Vi kommer ikke bort fra hverken arv eller miljø. Det preger oss. Men vet vi egentlig selv hvem vi er? Kjenner vi oss best selv? Eller kjenner andre oss bedre? Dersom vi ikke synes vi har det bra, kunne det da være en tanke å stille vår beste venn spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å få det bedre? Vi ser at det er noen som ødelegger livene sine. Det er forferdelig trist. De kommer ut i elendighet. Og for noen så er det på en måte selvforskyldt. De tok feil valg. Men for de som synes der har det sånn noenlunde bra og vil ha det bedre, hva skal vi gjøre? Ja, kanskje det er en tanke å løfte øynene? Har jeg det egentlig ikke å verst? Hvis vi begynner å sammenligne oss med andre så kanskje vi finner ut at det er ikke så ille allikevel.
Kunsten med det gode liv er å se hva vi har, og ikke bli forblindet av det vi ikke har. Livet går fort, og der er dumt å kaste bort tiden på å se på alt vi mangler. Vær glad for det du har å sette pris på det.

Hva er viktigere enn helse?

Det er svært få ting som er viktigere enn helsa. Er ikke helsa på plass da blir livet straks mer trøblete.

Noen er mer uheldig enn andre med sin helse. Det er ikke lett når helsa skranter. Men setter vi pris på helsa når den er i orden? Det tviler jeg på. Det er først når vi begynner å kjenne på, eller virkelig stå ovenfor større helseproblemer, at verdien av helsa går opp for oss.

Men er det noen vi kan gjøre for å behold helsa? Ja uten tvil. Helse og omsorgsdepartementet har et prosjekt som Sarpsborg, Oslo, Trondheim og Stavanger er med på. Det går ut på at hjertesyke, kols og diabetes kan få utlevert måleutstyr som brukes hjemme. Utstyret består av en iPad og f.eks. blodtrykksmåler, pustemåler osv.

 Måledata går trådløst til nettbrettet og videre til dignio sitt oppfølging senter i Fredrikstad. Der sitter det sykepleiere og lege som leser dataen som kommer inn. Vi kan kommunisere via nettbrettet.

Dette er et prosjekt som skal gå over to år. Jeg håper det vil fortsette.

Den 28. februar 2017 var Helse- og omsorgsminister på besøk og jeg fikk den ære og fortelle om hvordan jeg opplevde å bruke utstyret. Det var en hyggelig opplevelse.

 Høie var en hyggelig mann som lyttet, og det jo han som står bak dette prosjektet.

Vi må jo s at vi har et godt helsevesen her i Norge. Vi skal ikke løfte øynene mye får vi får det bekreftet. Men jeg mener ikke dermed at vi ikke skal forbedre vårt gode helsevesen. Og at det er noen som sliter og ikke blir hjulpet nok, det er det også.

Men vi må også se de fremskritt som blir gjort. Det kan åpne seg nye muligheter for å få hjelp på. Og når det åpner seg muligheter for at vi selv kan følge med på vår helse, og få oppfølging, da er det en mulighet som v må gripe. Ja, men jeg greier ikke tekniske å betjene tekniske løsninger sier kanskje noen. Ja, det er et moment. Men jeg vil driste meg til den påstand, at når folk ser det muligheter som åpner seg, da vil interessen  for å lære dette være mye større. Og jeg vil også påstå at dette kan alle lære.


Utstyret som bruke leveres av Dignio.    www.dignio.no

Venn?

Hva er en venn?

Jeg vet ikke om du har tenkt over det. Det har du sikkert. Jeg hørte en gang at en venn er en som spør to ganger om hvordan du har det. Er det ikke vanlig å så: Står det bra til? Og så svarer vi: Det humper og går. Og så slutter det emnet. Det er liksom baren en innledning. Men ingen værgående analyse. Trenger vi så det? Ja, det er helt avhengig av hvordan vi her det. Er alt greit så går det bra. Men er det noen som skurrer i livet da er det godt at noen hører. En venn spør altså to ganger om hvordan du har det. Har du opplevd det? Hvor mange nære vener har du?  Eller hvordan skaffer man seg venner? Kan vi gjøre noen selv? Ja, det kan vi. Vi kan vært litt åpne om ting og ikke lukke oss inne. Men det krever at vi er ærlige. Dersom vi utleverer litt av oss selv, så kan det være en døråpner. Gjensidig ærlighet. Tør vi det?

Har du noen synspunkter?

Debatt

Debatter er det mye av. Mange ulike meninger. Alle har noen meninger. Men ikke alle sier eller skriver det de har på hjertet. Men alle snakker med seg selv. Er det noen som ikke gjør det? Det tvilere jeg på. Men får vi det svar som vi vil når vi snakker md oss selv? Ja, kanskje, men det er neppe objektive svar.
Skal vi få til en skikkelig debatt så må vi være på samme planet, og helst forstå hverandre eller kunne forstå andre menneskers meninger. Ofte har vi et for inntatt standpunkt.
Hva er så en god debatt? Har du noen meninger?

Livets viktigste spørsmål

Livets viktigste spørsmål.

Hvor ofte stiller vi oss det spørsmålet? Hva er viktigst i livet? Skal vi gjøre det nå?

Og i tilfelle hvorfor skal vi det? Nå stiller vi så mange spørsmål at vi ikke kommer igjen med funderingen. Men er det viktig å tenke slik?

Ja, det er viktig å tenke på det. For alt blir til ved en tanke. Ingenting oppstår uten at det er en tanke bak. Både på godt og vondt. Derfor er det viktig å tenke. Men er ikke det slitsomt? Jeg vil helst slippe å tenke for mye for da blir det så mange problemer. Særlig om jeg ligger våken om natten.  Men allikevel, kan vi unngå å tenke. Nei. Kan tanken hjelpe oss. Ja. På hvilken måte? Jo alle trenger en stimulans, og dersom vi tenker på noe positivet noe som gjør oss glad at for vi det bedre. Men er det mulig? Man kan jeg det når det kverner rundt i hodet? Det er en øvelse som koster.

 Tenk på Bø guttene. Skiskytterne. Johannes Tingnes Bø var 1. millimeter fra pallplass og havnet på ned sure 4. plassen igjen på torsdag. Og det var ikke første gang. Det var vel 3 eller 4. gang. Hva tror du kverner rundt i hodet på Johannes? Og så ergerlig, ergelig, ergelig, ergelig. Er det er mulig. Nå igjen. Hva gjør Johannes? Det vet ikke jeg, men jeg er overbevist ha han har en eller annen teknikk for å komme ut av dette. Ellers hadde han gravd seg ned i en grav som hadde gått utover hans neste prestasjon.

Vi skal også prestere. Ikke som Johannes, men på når måte. Og når vi mislykkes så må vi også nullstille oss.

Og hvordan gjør vi det? Jo ved å tenke på det som er viktig for oss. Vi har alle noen som er mer viktig for oss enn andre. Hva med å sette opp en liste over det som er viktigst? Så kan vi rangere den lista. Det skulle forundre meg mye om du ikke har en slik liste i hodet når du tenker etter. Bruk den da løfter du øynene opp av sandkassen som vi tross alt sitter i her i Norge. Det er mitt råd i kveld.

Fred på jord

N å er snart de siste som overlevde jødeutryddelsen døde. Pr. i dag 23 jan. 2015 er det 3 stykker igjen. Den ene overlevde i en haug av døde mennesker. Han beveget seg og noen så det i krigens sluttfase. Kan du tenke deg hvordan det måtte være? Helt forferdelig. Hvordan skal et slikt menneske kunne tilgi. Er det mulig?? Jeg vet sannelig ikke. Hvordan jeg selv hadde reagert i en slik situasjon har  jeg ikke noe svar på. Hvorfor er det så mye urettferdighet fortsatt i verden? Har vi ikke lært noen ting?

Nei jeg tviler. I gamle dager da var det store land som stod i mot hverandre. Enkelt mennesker hadde ikke så mye å rutte med. Men nå? Nå er det grupper av mennesker som er farlig. Ikke store land. Ja, bortsett fra Russland da. Kan du tro, at det er mulig å være så gammelkommunist som Putin. Nå var det tilnærming i Europa. Handel og  fremgemg. Og så kommer Putin og ødelegger det hele. Men vil han klare det?  Han ødelegger mye av Urkriaina. forferdelig.

Nei jeg tror ikke menneskene har blitt noe bedre. 

Jeg så på program på TV i kveld om Mia Gundersens morfar. Født rundt 1910.

flink på skolen til å begynne med. Så bytter han skole og mister all interesse. Sendt til tvangsanstalt.

Her skulle det piskes inn oppdragelse. Det er helt trolig at vi i Norge på 1920-30-40 tallet ikke var kommet lenger. Som gammel lærer så har jeg sett både flinke og mindre flinke elever. Både lærenemme og de som ikke fant jeg til rette på skolen. Men hva gjorde vi? Jo vi tilpaset undervisningen. Noen reddet vi. Utdannelse er helt avgjørende for et godt liv. 

Det et en så stor velsignelse å ha barn og barnebarn som et oppvakte og lærer fort..

Men skaper utdannelse fred?

Nei det et det som er så trist. Vi har mange eksempler på at høyt utdannede mennesker er blitt de største terrorister. Pål Pot. Kambotsja. Helt fryktelig. Nei verden har ikke blitt bra.

Men i Norge har vi hatt det bra. Hva skyldes det. Jo, blandt annet Hans Nielsen Hauge. Han var en foregangsmann som ikke kan settes høyt nok. Men hva kostet det? Hans helse og tidlig død.

Vi skulle hatt mange Hans Nielsen Hauge.

I mørket et alle katter går

Ordtaket er ikke ukjent. Men hva betyr det? Jo det må være at det er vanskeliger å skille ting fra hverandre i mørket.
Om natten er det mørkt. Og for man ikke sove så kan man lett blande ting sammen. Ingenting blir ikke lettere om natten. Tanker og bekymringer vokser gjerne. Og så spinner  man seg igjennom natten i den forvissning at dette blir ikke bra. Kverner og kverner. Er det noen som kjenner seg igjen?
Er det råd mot sånt?  Det er ikke godt å svare på. Men ser vi på det som har blitt til i sene nattetimer så kan vi undres om hjernen også er kreativ om natten. Men da må det ikke være overskuelige bekymringer som plager. Da må det være at stillheten roen fremkaller kreativitet. Da er det ikke bekymring som sikket i høysete. Kan vi lære noe av de som er kreative om natten? De som skriver dikt, sanger og utrykker seg forstålilig.      
Å freffe et menneskehjerte er en kunst. Hva er det du trengger? Hva kan oppmultre deg?
Håpet er noen som lever i os alle. Har håpet sluknet da er det mørkt da. Bekmørkt. Det hender at det blir så mørkt at mennesker ike orker å leve. Hvordan kan det bli så mørkt? det er mye som rører seg i et menneske som ingen ser. Mennesket er en gudommelig skapning. Ingen skapning er som et menneske. Helt sunerent i universet. Noen er mer utrustet enn andre. Ofte er det slik at kunstriske mennesker, desom kan utrykke seg kunstrerisk eller mussikalsk har evner som som de mer kalde ikke skjønner. Sinnet kan svinge. Evnen til å føle og kjenne på det som er rundt seg er forskjellig.
Hvordan kan vi hjelpe hverandre når vi kommer i mørke natten ut på ville veier. Søvnen kommer ikke. Bare tanker. Ofte negative. Hvem kan vi sankke med om det? Et godt nettverk kan ikke settes høyt nok. Noen å snakke med. Men man  kan jo iikke snakke om natten. Nei, men vi kan tenke på noen vi har tillit til. Noen vi kanskje kan snakke med dagen ettter. Noen som forstår oss.
eller vi kan be. Be til en Gud du kanskje ikke trodde eksisterte. Kan det hjelpe?  kan vår tanke føre oss til noe utenfor oss selv? Hvor sterk er egentelig tanken.
Jeg tror mye kan gå besre hvis vi kommer inn i gorde tankebaner. tenker på noe som er utenfor oss selv. Noe større uendelig mye større. Noen som vi kan bli beskyttet av. Finnes det? Er et noe større enn oss selv?
Inget menneske kan klare seg helt på egen hånd. Vi er i et fellesskap og vi blir ledet på en eller annen måte.
kan vi i natttens mørke komme i kontakt med noe som gjør oss godt da vil det hjelpe.
Det er mange som har opplevd mye om natten. Og det kan slå begge veier . Enten så blir det bedre eller så hjelper det ikke.
La oss søke det som hjelper.

Hvem hadde rett?

Jeg jobbet en gang på et traktorverksted som mekanikker.. Vi reparerte og delelageret skaffet deler.
Men det var stadig konflikt mellom mekanikerne og deleekspeditørene om å få deler fort og å bestille riktige deler.
Ventetiden på deler var også tema.
En gang toppet det seg skikkelig mellom en deleekspeditør og en mekanikker. De røk skikkelig i tottene på hveraandre, og begge mente de hadde vunnet kampen. det var bare det at de så helt forskjellig på utfallet. Jeg stod midt i mellom og hade god kontakt med begge to.
Deleekspidtøren  sa: Se så snil gutt den mekanikeren er blitt. Han sier ikke et ord. Der fikk jeg satt han på plass.
Mekanikkeren sa: Jeg overser helt deleekspidtøren. Jeg enser han ikke.
Begge trodde de hadde vunet. Hadde de det?

Ut fra deres ståsted så hadde de det. Men jeg som så begge sider skjønte at ingen hadde vunnet. De bare tolket hverandres oppførsel feil.

Hvor ofte er det slik i hverdagen.  Hvordan tolker vi hverandre? Og er vår tolkning rett?

Når du ser en debatt på nrk så hender det at det er en som etter debatten skal fortelle hva de mente de som debaterte.
Er det slk at vi ikke kan tolke det folk sier selv?
Av og til er det vanskelig å kjønne hva folk egentelig mener.
La oss at Jonas Gard Støre. Hva mener han om tegningene an Muhammed. Er det nødvendig eller er det ikke nødvendlig. Skal vi unngå å tegne, eller skal vi tegne for å provosere.
Jeg tror Støre mente at det ikke sikkert det er så lurt å drive med slike tegninger som støter folk.
Men da fikk han på pukken. Jo at det er nødvindig å tegne. Og som den personen Støre er så skjønte an at dersom han skulle forklare sitt syn så ville det bare bli vrid på..
 Alt skal det lages satire av.
Jeg er for ytringsfrihet. Selvfløgelig. Men man behøver ikke provosere for en hver pris. Det er noe her i livet som det ikke behøver tukles med. Religion kan man godt være forsiktig med. Det er det ingen som taper på..
Støre  er en ettertenksom mann som forstår å lese situasjonen.. Den evnen er det ikke alle som har. De turer fram.
Ingen har vondt av å sette seg ned og tenke litt før man handler.