Livet hva er det?

Livet , ja alle vet vel hva det er, men allikevel lever vi som om livet er viktig?
Hva bruker vi livet til? Mitt liv. Hva er det. Etter hver som man blir eldre, jeg er nå 72
så ser man at det er ikke så mange år igjen kanskje. Livet har gått uten at jeg har tenkt på det.
Noen bruker livet til å tenke. Munker går i kloster. Ber og tenker. Andre bruker sitt liv i tjeneste
for å hjelpe andre. Leger uten grenser, Frelsesarmeen , og andre kristelige organisasjoner bruker
bruker mennesker som vil gi noe av sitt eget liv for andre.
Hvorfor bruker noen livet sitt på å hjelpe andre , mens mange ikke ser det som viktig.
Vi i Norge er født på soliden. Verdens beste land å bo i. Kan vi forestille oss hvordan det er å
ikke spise seg mett. Eller ikke ha hus til sine barn? Vi ser forferdelsen i TV, men hva gjør vi?
Jo vi gir vel noe penger, og det er bra. Det trengs absolutt. Fortsett med det.
Men hva er det som fyller livet med innhold? Evig verdi. Noe som ikke forgår. Noe utenom oss selv.
I alle tider så har menneskene hatt trang til å være beskyttet av noen. Kan et menneske leve uten noen form for religion ? Man kan tro det, men går det?
Er religion farlig? Ja, så absolutt. Det er vi hver dag med terror som skal forsvare en Gud.
Trenger Gud forsvar? Er ikke Gud sterk nokk til å forsvare seg selv. Kan vi som mennesker opparbeide oss posisjon som en Guds kriger? Neppe. Guds trenger ikke noen til å forsvare seg. Gud trenger medarbeider som arbeide på hans premisser. Hvodan går det til ?
I Norge hadde vi Hans Nielsen Hauge. Han fikk en åpenbaring som som han ikke kom utenom testen av livet. Og hav førte det til. Jo, Norge fikk en mann som forandrer Norge. Han talte Guds ord samtidig som han satte i gang bedrifter og skipsfart over hele Sør-Norge.  Folk kom til tro og fikk arbeid. Han tjente både Gud og mennesker. Helt opp til våre dager ser vi spor av Hauges arbeid.
Livet til Hans Nielsen Hauge var en tjeneste til Gud og mennesker.
Kan alle bli som Hauge ? Nei, det tror jeg ikke. Men vi kan se og lære. Vi kan også gjøre noen godt med vårt liv. Ser vi mulighetene ? Kanskje de ligger nærmere enn vi tror. Jeg takker alle som gjør en
innsats for andre. Glede er noe som høre livet til. De som hjelper andre gleder andre.
De skal også få noe igjen.
Så var det oss da. Hva gjør vi med vårt liv? Hva  gjør jeg med mitt liv?
Jeg har nok mye jeg kunne gjort annerledes. Mange feil. Men det får jeg ikke gjort noe med nå.
Det er resten av livet som jeg kan gjøre noe  med.
Slik er det også med deg også. Det er resten av ditt liv du kan gjøre noen med.
Jeg vil begynne å tenke. Vil du?

Livet er noe rare greier. De gamle filosofene i Hellas tenkte mye. Og det menneskelige sinn har jo ikke forandret seg mye på noen hundre år.
Men allikevel et livet må milevis fra det det var i gamle Hellas. Hva har skjedd.
Mennesker er ustoppelige på å forske, finne opp nye ting og utvikle samfunnet.
Hva gjør det med mennesket?
Det er ingen som går uberørt av det som skjer rundt oss. Men klarer vi å ta til oss det gode i utviklingen og la fristelsene til å utnytte framskritt til egen vinning? Neppe.
Noen er bedre på å utnytte smutthull enn andre. Hva skjer med de menneskene som hele tiden går på akkord med seg selv og samfundet?
Det setter sine spor. Kunnskapen på jorden skal bli stor sier Jesus.
At kunnskapen har blitt stor er det ingen tvil om. Og det er ikke noe galt i det sånn sett.
Men når kunnskapen brukes til å ødelegge natur og mennesker da blir det galt.

Men hvorfor kan ikke menneskene leve i fred og fordragelighet med hverandre ? Ville ikke
det være fint? Jo det tror jeg alle innerst inne synes. Men så er det den menneskelige syndige natur.
Den dukker opp hele tiden.
Det er bare en som kan rette på dette. Guds sønn.

Er menneskene onde eller gode? Og hvorfor er det så stor forskjell på folk?
Det er med mennnesker som med vinen. De gode blir bare bedre, og de dårlige mer og mer sure.
At vi er født forskjellig er sikkert. De med et lett sinn har det godt. Det er verre med de som har et vanskelig sinn. Men kan vi gjøre noen med det eller er det bare å si at slik er det?
Alle mennesker har noe å stri med. Jeg har mitt og du har ditt. Er du klar over dine sterke og svake sider? Nå er vi inne på noe som har med vår selvutvikling å gjøre. Klarer vi å kartlegge våre svake eller dårlige sider så kan vi gjøre noe med det også. Det kan være strevsomt, men det gir resultater.
Nå tror jeg at hverken du eller jeg er av de værste. Vi har vel ikke så mye å stri men at vi ikke takler oss selv. Da må vi i tilfelle gå dypere inn i dette.

Det som plager mer er kanskje det vi påføres utenfra. Det vi kanskje ikke rår over. Sykdom, oppsigelse i jobben, ulykker eller kriser vi kommer inn i. Da trenger vi hjelp.
Og da blir spørsmålet, hvordan får vi den hjelpen?

Det må bli neste tema

Å være menneske er ikke så lett som mange vil ha det til. Og det er stor forskjell på mennesker. Noen er lykkelige og noen er det ikke. Hvordan blir man et lykkelig menneske?
Alle vet jo at det er slik og de fleste vet vel hva det vil si å være lykkelig. Men hvorfor er det da så mange som ikke føler seg lykkelig når de vet hva som skal til?
Eller er det slik at vi setter visse krirerier for å være lykkelelig?
Ja kanksje det. Penger er et viktig poeng. Bare jeg får penger nok da blir jeg lykkelig side mange. Og så er det mange som blir rike, men øker lykken i takt med rikdommen? Nei sier vi som en trøst for oss som ikke er rike. Penger skalper ikke lykke. Det  er faktisk noe i det. Familie skaper lykke sier vi.
Og det er riktig, men hvorfor blir da så mange skilt? Jobb er viktig sier vi. Og det er også sant. Men hvorfor blir da så mange utbrendt?

Vi har sett på noen av det som vi er opptatt av og som spiller en rolle i alles liv.
Jeg må minnes et program jeg så på tv for mange år siden. Det var en soldat-dame fra Frelsesarmen og en skipsreder Kloster.

Kloster hadde mange skip god råd og all verdens lykke slik vi så det. Men hav hadde damen fra Frelsesarmeen? Ingenting av det som Kloster hadde. Ikke hadde hun mye penger, snarere tvert imot. Hun kunne ikke kjøpe det hun ville. Dårlig rå og mye arbeid. Man skulle tro damen ville misunne Kloster.
Men her var det Kloster som satte opp hva som var viktig. Vel hadde han mye penger og mange folk i arbeid og kunne nyte livet på eksotiske øyer, men var det det han var opptatt av?
Nei han var opptatt av at damen jobbet i en instutisjon som tok vare på mennesker og hjalp de som var kommet på skråplanet. Hun gjorde en innsats for de menneskene som ikke hadde noen tring.

Dette syntes jeg var en utrolig fin måte å se samfunnet på. De som var lykkelige med liten lønn, men som gjorde en prisverdig innsats, de hadde det godt med seg selv og så fruktene av sitt arbeid.

Hva kan vi lære av dette?

Det kommer jeg tilbake til.

Hvor avhengig er vi av hverandre ? Hvor avhengig er du av de rundt deg ?
Her er det stor forskjell. Men vi kunne snu prørsmålet og spørre hvor avhengig tror
du at du er? Jeg kan spørre meg selv om det  første spørsmålet.
Jeg mener selv at jeg er ganske selvstendig. Jeg tar den ris og ros jeg mener jeg fortjener.
Det er ikke vanskelig å ta i mot ros. Det er verre med ris.
Er jeg avhengig av ros? Ja kanskje mer enn jeg tror. Men jeg tar ikke all ros like seriøs.
Det er stor forskjell på hvem jeg får ros fra. Det er noen jeg setter høyere enn andre.
Er det slik med deg også?
Slik er det også med ris. Jeg tar til meg den ris jeg mener jeg fortjener.
Gjør du det samme eller lar du deg knekke?
Dette kan man jobbe med.

At noen er mer egosentriske enn andre er jeg sikker på at du kjenner deg i gjen i.
Folk liker å snakke om seg selv. Slik er det og slik blir det.
Men av og til er det morsomt å høre hvordan andre har det. Mennesker som har opplevd
mye er det morsomt å høre på. Men vi liker å fortelle litt om oss selv vi også.
Jeg gjorde et eksperiment for noen år siden. Da reiste jeg noen helger med tog.
Når min sidemann/kvinne ikke hadde noe spesielt for seg , så åpnet jeg med følgende:
Reiser du ofte med toget? Og så var samtalene gang. Jeg fikk høre både det ene og det andre.
Folk snakket villig vekk. Og når vedkommende skulle av så sa de farvel.
Jeg viste mye om vedkommende , men vedkommende viste ingenting om meg.
Slik er vel vi mennesker ?