Livet på et verksted

Fra min tid i verkstedet husker jeg noen episoder. 

Nå er dette langt tilbake i tid, og det kan hende at ting har forandret seg, men allikevel.

Forholdet mellom verksted og delelager kunne av og til være en utfordring. Og jeg husker en gang jeg undret med over hvor forskjellig to mennesker kunne se på samme situasjon.
Det var en mekanikeren som i lengre tid irritert seg over deleekspeditøren. Så en dag toppet det seg ved deledisken og begge sa sin hjertens mening om hverandre. Etter en tid så fikk jeg høre kommentarene til både mekanikeren og deleekspeditøren.
Mekanikeren:" Nå snakker jeg ikke til deleekspeditøren. Jeg overser ham helt."
Deleekspeditøren:" Se hvor snill gutt mekanikeren er blitt. Han sier ikke et ord."
Så forskjellig kan en situasjon bedømmes.

Jeg vet ikke om det er slik nå, men verkstedet ville jo gjerne har delene fort og det hendte nok at det ble bestilt for mye deler. Dette gjaldt jo store maskiner (jordbruk og anlegg) og de skulle ikke stå for lenge om gangen.  

Det er viktig at det snakkes sammen om det oppstår meningsforskjeller. Der det er mennesker er det alltid forskjellige meninger. Men å snakke sammen det er viktig, og det er en leders ansvar å få til. Alle jobber i den samme bedrift og er avhengig av hverandre.

Men det er litt rart med en mekanikers stilling i folks bevissthet. Jeg husker at det kunne komme kunder, som skulle kjøpe maskiner, ut på verkstedet og spurte om hvordan denne maskinen de tenkte å kjøpe egentlig var. Mekanikeren ble oppfattet som en mer troverdig person enn selgeren. Jeg vet ikke om det er slik i dag, men det er noe med salg og verksted som folk har tanker om.

En verksmester har en sentral stilling. Når en kunde ringer eller kommer så er mottakelsen veldig viktig. Det er ikke alltid lett for en verksmester å være like hyggelig, (han kan jo ha dårlige dager han også) men hans opptreden og tekniske kunnskaper er gull verd for et firma. 

Likeledes er flinke mekanikere verdifulle. Ofte er de som er mest teknisk orienterte. De holder på hver dag og det er ikke noe nederlag for en verksmester å si til kunden at dette må jeg snakke med en mekaniker om.

Jeg jobbet på et bilverksted i Halden en gang, og jeg fikk i oppdrag å lese av en kilometerteller på en lastebil. (Det var den gangen veiavgiften ikke var lagt inn i dieselprisen.) Jeg leste av og leverte tallet til verksmesteren. Da får jeg beskjed om at det tallet er feil. Ja vel, sier jeg, men det var det tallet som stod. Nei, og verksmesteren går selv ut å leser av. Nå viste det seg at jeg hadde lest av riktig. Men verksmesteren beklaget ingen ting og bare sa at det var bedre å lese av to ganger for å være sikker. Det var flere slike tilfeller. Fikk jeg noe tiltro til denne mannen? Nei. Jeg ble heller ikke så lenge i det firma. Det går an å være streng og det går an å sette krav, men det går ikke å an å være så ovenfra og ned at man ikke kan beklage sine feil.
Det hører med til historien at denne verksmesteren søket på en verksmesterstilling i et firma som jeg senere jobbet i. Han fikk ikke jobben.

En verksmester er presset på flere fronter. Etter min mening mellom overordnede, underordnede og økonomien. Det er ikke alltid at man oppnår full forståelse for sin situasjon i den daglige ledelse. Ofte kan det være slik at man tenker: De forstår ikke hvor mye jeg ha å gjøre. Jeg husker at jeg var på et arbeidslederkurs en gang. Dette var på 80 tallet. Det var folk fra flere bedrifter. Men kursholderen hadde inngående kjennskap til en arbeiderleders problemer, og han fortalte oss hvordan vi hadde det på jobben. Det var utrolig å sitte å høre på en som fortalte deg hvordan du hadde det. Bare det å bli møtt med forståelse var en stor styrke. Dette var første fase i kurset. Siden ble det fokusert på våre sterke og svake sider. Vi skulle analysere oss selv. Og det er viktig å få en tilbakemelding på sine svake og sterke sider.
Her har avdelingsledelsen et avsvar. Gi tilbakemelding på sine medarbeiders sterke og svake sider. Med andre ord ris og ros. Det er en kunst å gi både ris og ros. Ofte er det slik at irritasjons elementer ligger det helt til at det flyter over. I stedet for å ta det på et tidlig tidspunkt så venter man med "oppgjøret". det blir det skjeden noe godt ut av.

Skal gi ros, og det skal man, så skal det være ærlig ment. Jeg tok fram på mitt omenfornevnte arbeiderslederkurs, at jeg engang roste en mekaniker for en jobb han hadde gjort. Men, sa jeg, at da han skulle gjøre en tilsvarende jobb gikk det ikke så bra. det tok mye lenger til enn den første. Da fikk jeg svar på tiltale. Du roste i hensikt å øke tempoet fikk jeg til svar. Det blir gjennomskuet. Og jeg tror det var sant. Jeg gjorde faktisk det. Nesten uten at jeg tenkte på det. Skal man gi ros så skal den være ekte og den skal gjelde den konkrete jobben fikk jeg vite. Ingen andre motiver må ligge til grunn for ros. Når man sitter på et kurs og man skjønner at det som sies er riktig, da lærer man noe.