Krise

Hvordan takler vi kriser?

Hvor mange er det ikke som har opplevd kriser. For noen så er nesten ingenting som skal til for at det blir krise. For andre skal det mye mer til. Men det er noen kriser som virkelig er krise. Jeg tenker på å miste jobben, miste de man er mest glad i og at man bli utsatt for mobbing eller trakassering. Hvordan behandler vi så de kriser som rammer oss. Dersom det er noen som har krenket oss så stikker det dypt. Og vi trenger noen å snakke med. Noen vi har tillit til. Men hva med de som vi mener har voldt oss urett. Hvordan handterer vi de? Det er ikke lett å drive forsoningsarbeid. Det fungerer sjelden slik ta man kan ta hverandre i hånden og så er alt oppgjort. Det kan kanskje virke en stund, men etter hvert så kommer tvilen snikende, og det trenges en ny runde med forsoning. Det blir nesten som å drive fredsarbeid. Og det koster både for de som er involvert og de som driver fredsmegling. Tålmodighet og kjennskap til de menneskelige mekanismer er viktig. Alle mennesker er forskjellig, selv om det er visse fellestrekk. Men hat kan ligge lenge. Tenk på Jugoslavia. Hva skjedde etter krigen på 90 tallet. Fordi min bestefar var uvenner med din bestefar, så må du og jeg også være uvenner. Hatet dukket opp etter flere generasjoner.

Hvordan er det i vårt liv. Har vi noen vi ikke kan tilgi? Noen som har såret oss så voldsomt så vi ikke kan tilgi? Det er tungt å bære noe som plager. Det sliter både psykisk og fysisk. Eneste vei ut er å få snakke med noen som forstår og har tid til å lytte. Har du noen?